Koster du foran barna dine slik at de kan gli lett og smertefritt gjennom livet? Er du en curlingforelder med servicebarn? Utfordringene er mange når en skal oppdra barn i et moderne samfunn

”Du bestemmer ikke over meg!” ”Jeg vil ha klistremerker, ellers skriker jeg!” ”Hvis jeg må hente ketchupen selv, skal jeg ikke ha mat.” Hva gjør du hvis barnet ditt reagerer på denne måten? Det er noe av det den danske barnepsykologen, Bent Hougaard, tar opp i den omdiskuterte håndboka i barneoppdragelse; "Curlingforeldre og servicebarn". Et servicebarn betjenes av sine foreldre uten at det stilles særlige krav til barnet. Curlingforeldre prøver å fjerne alle hindringer og har problemer med å sette grenser. Servicebarna viser verken respekt for voksne eller andre barn.

Gode foreldre med dårlig samvittighet
Tusener av barn i Norge vokser opp med turboforeldre; foreldre som jobber mer enn 45 timer i uka. Ett av fem barn i alderen 7-9 år har egen mobiltelefon. Med den raske teknologiske utviklinga, øker mulighetene for barna. Dermed blir det stadig mer å følge med på og ta stilling til for foreldrene. Med økte muligheter og krav, øker perfeksjonismen i samfunnet. Professor Per Fugelli stilte følgende spørsmål til en helsesøster på Uranienborg helsestasjon, i den fornemme bydelen bak Slottet: "Hva er det største helseproblemet i din praksis?" Uten å nøle svarte hun: "Gode mødre med dårlig samvittighet."

Fullstendig velvære?
”Helse må forståes slik at et menneske ikke bare er fri for sykdom og svakhet, men at det nyter fullstendig fysisk, psykisk og sosial velvære” erklærte Verdens helseorganisasjon like etter krigen. Forestillingen om at livet skal være deilig og smertefritt gir oss stadig større problemer. – Terskelen for frustrasjon er mye mindre enn da jeg vokste opp, sier samlivsekspert Åsa Rytter Evensen. - Foreldre tåler ikke at barna har det vondt. De blir ikke oppdratt til at livet er tøft, sier hun.

Barna må oppdras!
- I våre bestrebelser på å gjøre barndommen så god, trygg og lett som mulig for barna våre, syns det som om vi har begynt å hoppe over det aller viktigste elementet: oppdragelsen, skriver Hougaard. – Alle vet at man kommer lengst med det gode – men hva skal vi gjøre når det ikke lenger er nok? Det er der oppdragelsen begynner, skriver psykologen.

----
Skrevet av: Knut G. Osland