Spørsmål: Jeg er en 30 år gammel mann som nylig har fått beskjed om at jeg har et barn. Moren fortalte meg dette nylig. Min nye datter er nå 1 år gammel. Det jeg lurer på er hvordan virker dette når jeg ikke er medlem av folketrygden? Mister datteren min rettigheter fra Trygdevesenet når jeg er utmeldt?

Jeg er en 30 år gammel mann som nylig har fått beskjed om at jeg har et barn. Moren fortalte meg dette nylig. Min "nye" datter er nå 1 år gammel.
Det jeg lurer på er hvordan virker dette når jeg ikke er medlem av folketrygden? Mister datteren min rettigheter fra Trygdevesenet når jeg er utmeldt?

Jeg kan jo forklare hvorfor jeg er utmeldt først: Jeg er Norsk statsborger bosatt i Norge. Jeg jobber på en utenlandsk registrert båt og er lønnet fra utlandet. Jeg var frivillig medlem av folketrygden til 2007, da jeg oppdaget at det ville si å betale 17 % av lønna mi i trygd før skatt (trygderegnskap blir gjort opp 2-3 år i etterkant). Når jeg tjener cirka en million + i året så lønner det seg heller å ha private forsikringer istedenfor gjennom det offentlige.

Hvordan stiller jeg nå? Jeg har ikke noe forhold til barnemoren da dette var en engangshendelse.

Jeg går ut ifra jeg er pliktig til å betale barnebidrag, men stiller jeg svakere (må jeg betale mer) når jeg ikke har bidratt til trygdevesenet di siste to årene?

Mvh Nybakt far

Svar fra advokaten

Jeg avgrenser mitt svar til bidragsplikten, foreldreansvar og samvær.

Dersom du har andre spørsmål i anledning saken vil vi selvfølgelig også kunne svare på dette enten på e-post: mn@jareld.no eller telefon: 22 96 10 23.

Jeg legger til grunn at mor og barn er norske statsborgere og bosatt i Norge.  

1. Hvilken betydning har det at far ikke er medlem av folketrygden?
Det har ingen betydning for plikten til å betale bidrag om du er medlem av folketrygden eller ikke.

2. Mister barnet sine rettigheter i folketrygden?
Barnet har selvstendige rettigheter i folketrygden. Det har ingen betydning om du som far er medlem eller ikke.

3. Hvordan ”stiller du som far nå”?
Dette spørsmålet kan lede videre til i alle fall fire spørsmål:

a. Hvilket bidrag må du betale? (jf spørsmål om du stiller ”svakere”/må betale mer i bidrag)

Ved beregning av bidrag tas utgangspunkt i noe som kalles underholdskostnad. Dette beløpet skal deles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra hva de tjener.
 
Underholdskostnadene er beregnet av Statens Institutt for Forbruksforsking (SIFO).  I tillegg til dette sjablongbeløpet medregnes boutgifter og utgifter til barnetilsyn.  Mottatt barnetrygd og småbarnstillegg skal trekkes fra underholdskostnadene.

Det skal også vurderes redusert eller manglende bidragsevne samt fratrekk for samværsklasse.

Etter hvert som barnet blir eldre og går over i en ny bidragsklasse justeres bidraget automatisk.

Bidragsbeløpet justeres ned etter hvor mange netter barnet overnatter hos samværsforelderen.

Eksempel på samværsfradrag:
Dersom du har samvær med barnet i 2 dager med overnattinger per måned vil det i bidraget gjøres fradrag med kr. 185. Ved for eksempel samvær på ca 6 dager med overnattinger vil fradraget være 610 kr etc. 
 
Maksimumsgrense for bidrag er satt til 5/6 av underholdskostnaden (altså ca 5 000 kr).

Det er mulig å inngå privat bidragsavtale. Dette vil i de fleste tilfeller være den beste ordningen fordi den gir rom for spesialtilpassede avtaler hvor alle parter hensyntas.

b. Vil du være skyldig bidrag for det året som har gått?

Ifølge barneloven kan bidrag fastsettes med tilbakevirkende kraft for inntil tre år tilbake i tid.

Slik jeg forstår saksfremstillingen har du fått opplyst nå (når barnet er 1 år) at du har blitt far, og at det ikke har vært noen diskusjon om farskap eller farskapssak tidligere?

Hovedregelen er at det offentlige skal vise varsomhet med å pålegge bidrag med tilbakevirkende kraft.
Ved krav om bidrag med tilbakevirkende kraft må NAV foreta en avveining av partenes interesser.

Et sentralt vurderingstema er hvorfor bidrag ikke har blitt krevd tidligere.

c.  Hvordan få del i foreldreansvaret

Svaret på dette spørsmålet kommer an på hvordan mor stiller seg til felles foreldreansvar. Dersom mor ønsker delt foreldreansvar er jo saken grei. Da kan dette gjøres enkelt ved en avtale som sendes folkeregisteret for registrering.

Dersom mor ønsker å ha foreldreansvaret alene vil du måtte gå rettens vei for å få del i foreldreansvaret.

d. Hvordan få en samværsavtale?

Hvis det ikke er mulig å avtale omfanget på samværet, må spørsmålet bringes inn for domstolene som vil la ”barnets beste” være avgjørende for resultatet.

Barnets beste er det avgjørende for hvilket samvær som bør gjelde. Flere faktorer spiller inn: barnets alder, hvilken kontakt du har hatt med barnet frem til i dag, avstand mellom din og mors bopel, dine arbeidstider etc.  

---
Advokat Mariann Næss, Advokatfirmaet Jareld AS