Begge foreldre er pliktige til å bidra til forsørgelsen av sine barn. Plikten gjelder uavhengig av om de bor sammen med barnet eller ikke. Denne artikkelen tar sikte på å gi en oversikt over bidragsreglene.

Reglene om barnebidrag har som formål å gjenspeile de reelle kostnadene ved forsørgelse av et barn.

Det er mulig å inngå private avtaler om barnebidrag.

En privat avtale gir mer rom for tilpassede løsninger, i det foreldrene kan avtale den løsning som passer best for dem.

Noen foreldre vegrer seg for å inngå privat avtale da de frykter at bidragsbetaleren ikke skal betale bidraget. Denne frykten er ubegrunnet, da partene kan avtale at trygdeetatens utbetalingssentral skal stå for innkrevningen.

Selv om det er inngått en privat bidragsavtale kan partene når som helst på et senere tidspunkt be NAV, mot et gebyr, fastsette barnebidraget.

Den som hevder at samværsordningen er endret og ønsker ny bidragsfastsettelse, har selv bevisbyrden. 

Muntlige avtaler om samvær likestilles med skriftlige som grunnlag for fradrag i bidraget. 

Foreldrene skal bære utgiftene til forsørging og utdanning av barnet. Disse utgiftene skal foreldrene bære i forhold til den økonomiske evnen hver av dem har og uavhengig av om de bor sammen med barnet eller ikke. I tillegg skal det vurderes redusert eller manglende bidragsevne samt fratrekk for samværsklasse.

Det beregnes en underholdskostnad ut fra barnets alder. Dette beløpet skal deles forholdsmessig mellom foreldrene ut fra hva de tjener.
 
Underholdskostnadene som legges til grunn er et standard beløp avhengig av barnets alder. Beløpene er beregnet av Statens Institutt for Forbruksforsking (SIFO). Til dette beløpet legges det til boutgifter og utgifter til barnetilsyn. Også boutgiftene fastsettes som et standardisert beløp. Hva gjelder utgiftene til barnetilsyn skal de som hovedregel avspeile de reelle utgiftene. Mottatt barnetrygd og småbarnstillegg skal trekkes fra underholdskostnadene.

Etter hvert som barnet blir eldre og går over i en ny bidragsklasse justeres bidraget automatisk.

Den bidragspliktiges bidragsevne finnes også i sjablongfastsatte poster hvor en tar med: skatteforpliktelser, trygdeavgift, boutgifter, midler til eget underhold og midler til underhold av egne barn i egen husstand. Summen av disse trekkes fra beregningsgrunnlaget som er fastsatt for bidrag.  Bidraget skal aldri settes høyere enn bidragsevnen, hvilket kan føre til at bidraget settes i kr. 0,-. Bidragsmottakeren kan i slike tilfeller kreve at det offentlige forskutterer bidraget. 

Bidragsbeløpet justeres for antall samværsdøgn.

Med de nye reglene som trådte i kraft 1.1.2009, utvides samværsfradraget slik at barnets boutgifter hos samværsforelderen inngår i samværsfradraget der det er mye samvær (9 – 15 netter).

Jo mer samvær samværsforelderen har, dess mindre blir bidraget. Samværsfradraget følger av sjablong med oppdeling av samværsklasser, etter hvor mange netter barnet overnatter hos samværsforelderen.

Eksempel på samværsfradrag:
Dersom mor har samvær med sin 4 år gamle sønn 3 dager per måned vil dette medføre et fratrekk på bidragsplikten med kr. 185,- per måned.

Hvis hun derimot har samvær med barnet 14 dager per måned vil fradraget tilsvare kr. 1 885,-.

Maksimumsgrense for den bidragspliktige for et enkelt barn er 5/6 av underholdskostnaden (ca 5 000 kr).

Ved flere barn er maksimumsgrense for samlet bidragsplikt 25 % av den bidragspliktiges beregningsgrunnlag.

Dersom partene praktiserer delt bosted med lik botid hos hver av foreldrene, skal det som hovedregel ikke betales barnebidrag. Dette da underholdskostnadene fordeler seg likt på foreldrene.

Dersom det er store forskjeller i foreldrenes økonomiske situasjon kan det likevel være rimelig at det betales bidrag.

Bidragspliktiges inntekt beregnes som brutto personinntekt. I tillegg medtas netto kapitalinntekter over kr. 10 000.

Bidragsmottakers inntekt beregnes på samme måte, men i tillegg skal offentlige inntekter legges til, som barnebidrag, ekstra småbarnstillegg, kontantstøtte og fordel av skatteklasse 2.

Det er gjort en rekke endringer i bidragsregelverket med virkning fra 1. januar 2009. For å se en kort oppsummering av de viktigste endringene se egen artikkel: Nye bidragsregler trådte i kraft 1.1.2009.  

---
Denne artikkel er skrevet av advokatene Christopher Viland og Mariann Næss fra Advokatfirmaet Jareld AS.

Har du spørsmål til advokatene, kan du stille det via vår juridiske spørrespalte.