Ulf Rikter-Svendsen er daglig leder for Reform - ressurssenter for menn

I dag er menns rett til pappakvote direkte avhengig av hva partner gjør før fødsel. Og det vil den fortsatt være ut denne regjeringsperioden, hvis statsbudsjettet blir vedtatt som foreslått. Par som innretter seg kjønnstradisjonelt skal altså ikke ha samme muligheter som andre par.

Diskriminering av menn
I forslaget til nytt statsbudsjett opprettholdes en ordning hvor menns rettigheter direkte er knyttet til partnerens situasjon. Diskriminering? Ja, selvfølgelig. Dette er som om kvinners rett til sykepenger skulle vært avhengig av partnerens yrkesaktivitet før hun ble syk. Barne- og likestillingsdepartementet har gjentatte ganger blitt gjort oppmerksomme på skjevheten i lys av likestillingsloven, uten at det fører til noen endring. Her foregår det et brudd på loven og en forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn som er helt uakseptabel. Dette er en situasjon som ikke er verdig et likestillingsNorge anno 2008.

Urettferdig
Saken om selvstendig opptjeningsrett for menn og/eller utvidet pappakvote har to sider. Det er selvfølgelig bra at regjeringen fullfører en likestillingspolitikk som gir fedre muligheten til å være hjemme i minst 10 uker. Den slags mild tvang har vist seg å virke, og den gir en dobbel gevinst. Dels får fedre et bedre forhandlingskort. De står sterkere når arbeidsgiver skal overbevises om nødvendigheten av at far skal være borte fra jobb for å ta hånd om små barn, og det er lettere for fedre å argumentere overfor barnets mor om en likere deling av foreldrepermisjonen. Videre blir dette ikke minst bra for statistikken. Vi vil etter all sannsynlighet nå se at fedre tar lengre foreldrepermisjon. Dette er bra for fedre, og ikke minst er det bra for barn. Men gleden gjelder bare de fedre som allerede har rett til pappakvote.

Lovstridig
For her kommer vi inn på den andre, og langt mer ubehagelige siden av saken. Den prinsipielle. Vi har i dag et regelverk som sier at mannens rett til pappakvote er avhengig både av at han selv fyller kravene til opptjeningsrett, og at hans partner har vært minst 50 prosent yrkesaktiv før fødsel. For så vidt en gammel ordning som flere har påpekt å være både lovstridig og urettferdig. Problemet er at regjeringen aktivt velger å opprettholde denne ordningen, for at de fedre som i dag har rett til pappakvote skal få bedre muligheter til å ta lengre permisjon. Til tross for at ordningen er diskriminerende i seg selv, og til tross for at offentlige myndigheter aktivt skal motarbeide enhver form for forskjellsbehandling på grunnlag av kjønn.

Feil arbeidsdeling
- Vi har valgt denne løsningen fordi den når flere, sier Jens Stoltenberg om hvorfor forslaget til utvidet pappaperm av regjeringen er prioritert foran menns selvstendige opptjeningsrett til pappakvote. Her tar han grundig feil. Regjeringen velger den løsningen som når færrest menn. Dagens regelverk som styrer pappakvoten gjelder alle menn. Menn vurderes i dag ikke bare ut fra sin egen men også partners situasjon når de blir fedre. Halve Norges befolkning er dermed underordnet regelverket, og halve Norges befolkning er således avhengig av å ha valgt rett arbeidsdeling med partner for å kunne dra nytte av pappakvoten. I praksis utelates 8000 menn fra ordningen fordi de ikke har fulgt rett spor før graviditet og fødsel. Dersom man ønsker endring i måten norske par fordeler lønnsarbeid og barneomsorg på, er det neppe noen god strategi å diskvalifisere de som i utgangspunktet deler kjønnskonservativt. I hvert fall ikke når all erfaring viser at dersom far får mer tid hjemme, ønsker han mer tid hjemme.

Menn til pynt
I en kronikk i januar 2005 rettet Reform søkelyset på menns rolle som blikkfang i norsk likestillingspolitikk. Vårt hovedpoeng den gang var at politikere og myndigheter gjorde seg selv lekre gjennom å inkludere menn i sitt likestillingsbudskap. Uten å følge opp med handling. Og at menn mest syntes å være til pynt i norske myndigheters likestillingsretorikk.
Min påstand nå er at dette nok en gang ser ut til å være tilfelle. For regjeringen synes å være fanget i sin egen retorikk omkring fedres deltakelse hjemme. Det har lenge vært et uttalt politisk ønske at fedre skal ta større ansvar hjemme. Fedre har tidvis blitt både lokket og refset fordi ikke mange nok tar stor nok del av foreldrepermisjonen. ”Far må på banen”. ”Pappa må tvinges hjem”. ”Økt likestilling i arbeidslivet er avhengig av at fedre tar større ansvar hjemme”. Dette har vi nå hørt fra politisk hold i flere år. Som om det kun sto på menns egen vilje og motivasjon til å ta ansvar hjemme. Igjen er det viktig å påpeke rammevilkårenes betydning for suksess i likestillingsprosjektet. Gode ordninger gir gode holdninger.

Det haster
Samtidig er det en kjensgjerning at økningen i fedres uttak av foreldrepermisjon ikke har vært like stor som man ønsket. Selv om andelen fedre som er hjemme med små barn har økt fra under 10 prosent før vi hadde pappakvote til dagens over 90 prosent av fedre med rett til pappakvote, øker andelen fedre som tar lengre del av foreldrepermisjonen enn pappakvotens uker for langsomt. I 2007 tok 17, 3 prosent av norske fedre ut mer enn 6 uker. Pappakvoten og andre likestillingsinsentiver rettet mot menn har altså ikke hatt den udelt positive overføringseffekten politikerne har trodd og håpet. Er det da mer av det samme som skal til, samtidig som likeverdige og likestilte rettigheter for menn som omsorgspersoner fortsatt neglisjeres? Svaret er nei.

Far på reservebenken
Norge har ikke råd til å ha far på reservebenken. Min oppfordring til de politikere som skal behandle regjeringens forslag til statsbudsjett er som følger: Økt likestilling hjemme gir økt likestilling i arbeidslivet. Likestilling er god investering for fremtiden. Min oppfordring til menn i Norge er å kreve sin selvfølgelige rett til å bli vurdert på eget grunnlag for retten til pappakvote. En ordning basert på en grunnleggende forskjellsbehandling grunnet kjønn er ikke en god ordning. Nå er tiden moden for å gi menn og kvinner likeverdige rettigheter i forhold til foreldrepermisjonen.  Først da vil vi kunne nyte fullt ut godt av utvidete og forbedrede foreldrepermisjonsordninger. I visshet om at alle vurderes på selvstendig grunnlag uansett kjønn.

(Artikkelen er publisert som et innlegg i Dagsavisen 5.november 2008 i en forkortet versjon)


---
Skrevet av Ulf Rikter-Svendsen, daglig leder Reform