Spørsmål: Hva er fars rettigheter til ferie med barna? Har hørt at at han har "førsteretten" til å bestemme ferietid, og at han må melde fra innen mai. Stemmer det?

Er det forresten to eller tre uker han har krav på?

Din henvendelse inneholder ingen informasjon om det foreligger en avtale eller rettsavgjørelse som regulerer feriesamværet mellom far og barna. Jeg legger derfor til grunn for min besvarelse at slik avtale eller rettsavgjørelse ikke forefinnes. Det riktige blir da å ta utgangspunkt i barnelovens bestemmelser som sier noe om feriesamværet og hvilken informasjon foreldrene plikter å gi hverandre. 

Barnelovens § 42 og § 43 sier noe om samvær og om omfanget. Overordnet er hvilke ordninger som vil være til barnas beste. Med andre ord så skal det ikke være samvær dersom det ikke er til barnas beste – og far kan da heller ikke si at han har ”krav” på samvær og ferie. Det klare utgangspunktet er imidlertid at det beste for barn er å opprettholde kontakt med sine foreldre til tross for at foreldrene flytter fra hverandre. Generelt kan jeg si at det skal mye til/tungtveiende grunner til for at retten konkluderer med at det ikke vil være til barns beste med samvær eller ferie.

Barneloven sier noe om ”vanlig samvær” – som er nærmere definert på denne måten:

”rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka, annakvar helg, 14 dagar i sommarferien, og jul eller påske”.

Bestemmelsen er ikke ment å være en hovedregel – eller ”minimum/maksimumsangivelse” av samværets omfang. Det avgjørende er barnets beste i hvert enkelt tilfelle – og her er det flere faktorer som vil spille inn.

Det er mer og mer vanlig at det avtales et mye mer utvidet samvær enn det som fremgår av barnelovens ”vanlig samvær”. Først og fremst kan man vel si at ”vanlig samvær” kom inn i barneloven for å signalisere, og forsøke å sikre i alle fall noe samvær – i de saker hvor det var fare for at barna ikke fikk noe samvær med den av foreldrene de ikke ble boende sammen med. I den nye barneloven som kommer er ”vanlig samvær” utvidet noe fra det som i dag står beskrevet i loven.

Dere som foreldre har full avtalefrihet – og er de som i utgangspunktet vil kjenne deres barns behov best. 14 dagers sommerferiesamvær som nevnt i loven – er derfor kun et utgangspunkt for å forsøke å sikre noe samvær. Det er i dag ikke uvanlig at man avtaler at sommerferien for eksempel skal deles med fire uker sommerferiesamvær hos hver av foreldrene. Her er det igjen barnets beste som er avgjørende (med blant annet momenter som barnets alder, hvor mye kontakt det har vært mellom barna og far tidligere etc som relevant å innta i vurderingen).

Det er ikke uvanlig at man i en avtale bestemmer at ferieuker skal være avklart innen for eksempel 30. april hvert år. Ofte avtaler man at foreldre kan ha førstevalget annethvert år ift hvilke uker man ønsker å avvikle ferien sin.

Hvis man ikke har en slik avtale – sier loven at dersom det er snakk om et lengre feriesamvær så har begge foreldre plikt til å informere den andre om endring i planer innen ”rimelig tid”. Hva som er rimelig tid må avgjøres ift hvert enkelt tilfelle. At man gir den andre beskjed innen ”rimelig tid” sikrer forutberegnelighet for alle parter – og først og fremst barna – men vil også etter min mening være et verktøy som kan bidra til bedre kommunikasjon og samarbeid mellom foreldrene i tiden fremover.  Hva gjelder feriesamværet vil det være viktig for barna og den andre av forelderen at man får beskjed slik at man kan planlegge ferietiden og sin arbeidssituasjon. Dersom det er snakk om en avlysning av allerede avtalt ferieuker – er det viktig at beskjed gis i rimelig tid – slik at man rekker å legge andre ferieplaner for barna.

Håper dette har gitt deg svar på noen av dine spørsmål. Ta gjerne kontakt dersom behov for ytterligere råd og veiledning.

---
Mvh Mariann Næss
Advokat
Advokatfirmaet Jareld as