Barnets beste skal være det overordnede hensyn ved avgjørelser om hvor barnet skal bo etter samlivsbrudd. Men hva betyr det egentlig?

Etter et samlivsbrudd må foreldrene ta stilling til hvem av dem barnet/barna skal bo fast sammen med og hvilken samværsordning de bør avtale. For det tilfelle at foreldrene ikke kommer til enighet, er det domstolene som etter en helhetsvurdering må ta stilling til dette. Denne artikkelen tar sikte på å belyse hvilke momenter som erfaringsmessig tillegges vekt av domstolene i forbindelse med fastsettelse av fast bosted. De nedenfor nevnte momentene er ingen uttømmende angivelse av relevante momenter, men erfaringsmessig de retten oftest vurderer ved en barnets beste- vurdering.

1. Innledning

Foreldrene har full avtalefrihet med hensyn til hvilken omsorgsløsning som skal velges. De kan avtale at barnet skal bo fast hos kun en av foreldrene eller de kan avtale at barnet skal ha delt bosted.

Dersom foreldrene ikke blir enige om hvor barnet skal bo, kan saken bringes inn for domstolene for avgjørelse. Retten kan imidlertid ikke idømme delt bosted mot foreldrenes vilje. 

Av barneloven fremgår at avgjørelse om hvor barnet skal bo fast, ”først og fremst” skal rette seg etter det som er "best for barnet".

Barnets beste er altså det overordnede hensyn for rettens avgjørelse, og begrepet er ment å signalisere at man ønsker å sette barnets interesser sentralt i avgjørelsen om hvor barnet skal bo fast. Det kan imidlertid nevnes at retten ikke er helt avskåret fra å ta andre hensyn enn ”barnets beste”, jf ordlyden "først og fremst", men dette vil først og fremst være aktuelt dersom ingen av de aktuelle løsningene peker seg ut som den beste for barnet.

Rettens avgjørelse skal treffes ut ifra en helhetsvurdering av barnas interesser i den enkelte sak, og resultatet vil bero på en vurdering av alle forhold av betydning for barnas trivsel og utvikling – både på kort og lang sikt.

2. Hensynet til best samlet foreldrekontakt

Hensynet til best samlet foreldrekontakt er et moment som erfaringsmessig tillegges stor vekt av retten.

Det klare utgangspunktet er at barn har behov for god kontakt med begge sine foreldre. For det tilfelle at retten står overfor en forelder som viser større vilje til å respektere den annens samværsrett enn den andre forelderen, har retten ofte fastsatt bosted hos førstnevnte for å sikre barnet best mulig foreldrekontakt.

Samværsnekt/sabotasje av samvær er et selvstendig moment som kan medføre at retten tar stilling til spørsmålet om fast bosted på nytt.

3. Barnets egen mening

Når barnet har nådd en viss alder og modenhet, vil barnets egen mening ha betydning i en "”barnets-beste" vurdering. Barnets eget ønske er den eneste lovfestede retningslinje for skjønnet i forhold til valg av bosted. Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at når barnet er fylt 7 år, skal det få si sin mening, blant annet ved avgjørelsen av fast bosted. Når barnet er fylt 12 år, skal det legges stor vekt på dets mening. Dette er en viktig rettighet for barnet. På den annen side kan det ikke alltid legges avgjørende vekt på barnet mening. Barnet vil ikke alltid vite sitt eget beste, og kan være preget av en lojalitetskonflikt. Men der en vurderer barnets standpunkt som ekte og gjennomtenkt, skal det mye til før retten ikke legger vekt på det.

4. Følelsesmessig tilknytning

Barnets følelsesmessige tilknytning til hver av foreldrene er et særlig aktuelt moment.
 
Et naturlig utgangspunkt ved vurderingen er å se hen til hvem av foreldrene som har utøvd mest omsorg for barnet, og hvem av foreldrene som har vært mest villig til å sette barnets interesser i fokus foran sine egne. Det er viktig å presisere at dette ikke gjelder som mer enn et utgangspunkt. Det er en fremtidsrettet vurdering retten skal foreta, og ikke en belønning for tidligere handlinger. Tidligere innsats og prioriteringer i forhold barna vil kun tillegges betydning, dersom dette også kan belyse noe om hvor barnet vil få det best for fremtiden.

5. Risikoen ved miljøskifte

Risikoen ved miljøskifte er et sentralt argument i en vurdering av barnets beste. Med miljøskifte menes både skifte av bomiljø, venner, barnehage, skole, m.v. og skifte av hovedperson i omsorg. Dersom en omsorgsordning fungerer godt, kreves det en overvekt av sannsynlighet for at en flytting vil være til barnets beste. Spørsmålet om risikoen ved miljøskifte stiller seg på spissen ved to prinsipielt likeverdige foreldre.

6. Hensynet til ikke å dele en søskenflokk

Også hensynet til å ikke dele en søskenflokk er et moment av betydning ved avgjørelser om fast bosted. Det har vært vurdert som barnets beste å vokse opp med sine søsken. Momentet er imidlertid kun et utgangspunkt, og må vurderes konkret opp mot de øvrige forhold av betydning i den enkelte sak. Søskenforhold er ikke bare idylliske, og det kan være forhold som tilsier at det vil være til søsknenes beste at de bor hos hver av sine foreldre.

7. Kjønn

Barnets kjønn vil kunne bli tillagt vekt i en barnets beste-vurdering, men kan ikke sies å være et sentralt moment. Momentet er ikke tillagt vekt av Høyesterett, men av og til kan en se at det brukes av lavere instanser.

8. Personlige egenskaper

Personlige egenskaper hos foreldrene er også momenter som har blitt vektlagt i en barnets beste-vurdering. Det retten ser hen til, er hvilket omsorgsmiljø forelderen vil kunne tilby barnet. Omsorgspersonens helse er av betydning. Dette gjelder både fysisk og psykisk helse. Generelt kan sies at alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer er uforenlig med å ha omsorgen for barn. Andre momenter kan være omsorgspersonens økonomi og materielle levekår med videre. Et annet moment er hvem som er best rustet til å følge opp barnet i forhold til skolegang og for eksempel hvem som har mulighet for å være mest til stede for barnet i dagliglivet. Dette kan føre til vanskelige vurderinger for retten.

---
Denne artikkel er skrevet av advokatene Christopher Viland og Mariann Næss fra Advokatfirmaet Jareld AS.

Har du spørsmål til advokatene, kan du stille det via vår juridiske spørrespalte.