Elever med dysleksi skriver langt færre feil når de bruker datahjelpemidler.
– Diktatprøver viser at antall skrivefeil går dramatisk ned når eleven bruker et retteprogram utviklet spesielt med tanke på dyslektikere, sier lingvist og fonetiker Bente Henrikka Moxness.
Hun jobber i Lingit, et norsk selskap som lager datahjelpeprogrammer for folk med lese- og skrivevansker.
De to tekstene under viser forskjellene. De er skrevet av en dyslektisk ungdomsskoleelev med få minutters mellomrom.
Uten retteprogram:
Regn dråpene trommet mot ruta. Det var sikkelig dorlig vær. Vi skynter oss til klasserommet. Læreren skulle si noe skjærskilt viktig. Vært friminutt var det sloss kamp. Den nye eleven var det naturlige mitt bunkt. Han kune hoppe over hjerestolpen.
Med retteprogram:
Regn dråpene trommet mot ruta. Det var skikkelig dårlig vær. Vi skyndte oss til klasserommet. Læreren skulle si noe særskilt viktig. Hvert friminutt var det sloss kamp. Den nye eleven var det naturlige mitt punkt. Han kunne hoppe over gjerdestolpen.
Ordbilder
– Feilene i den første teksten er typiske for en med dysleksi, sier Bente Henrikka Moxness.
Dyslektikere har blant annet problemer med å huske ordbilder, hvordan ordene skal se ut når de er riktig skrevet. Derfor trenger de dataprogrammer som hjelper dem med dette.
Skrivesvake elever sliter også med homofone ord, altså ord som uttales likt, men som skrives forskjellig og har forskjellig mening.
– Eksempler på homofone ord er hvert, vært, verdt og vert. Ikke lett for en dyslektiker som ikke klarer å huske den riktige kombinasjonen av staving og betydning, sier hun.
Ikke feilfritt
Teksten som er skrevet med datahjelpeprogram inneholder mange færre feil, men helt feilfritt blir det ikke.
– Eleven skriver for eksempel sloss kamp i to ord i begge diktatene. Ordene er riktig skrevet hver for seg, men her er dette er et sammensatt ord som skal staves slåsskamp.
Alternativet kommer opp som forslag i et felt på elevens dataskjerm, men det blir ikke satt inn i teksten uten at eleven velger det.
– Datahjelpeprogrammet LingDys er ikke noe tryllemiddel. Ingen skriver helt prikkfritt selv om de bruker det. Men de skriftlige arbeidene blir hevet til et nivå som er mer sammenlignbart med andre elever på samme klassetrinn.
For elever med dysleksi bidrar hjelpeprogrammet til at de blir motivert til å lese og skrive.
– De får langt færre feil og røde streker i de skriftlige skolearbeidene sine, sier Moxness.
Elevene utvikler også en sterk følelse av mestring og uavhengighet.
– For dette er noe de klarer selv. De klarer å forbedre skrivingen sin mange hakk uten hjelp fra læreren eller mor og far.
PAPPABØKER
Si din mening!
