Barnehagene bør gi barna god språklig forståelse. Smarte spørsmål som oppmuntrer barn til å tenke over svarene sine, fremmer barnas språkutvikling.

Barns språkutvikling avhenger av at de får høre og bruke språk. Et godt språkmiljø gir barn gode utviklingsmuligheter når det gjelder læring av språk, tilegnelse av sosial forståelse og utvikling av lese- og skriveferdigheter.

Lukkede spørsmål
En ny norsk studie baserer seg på observasjoner av samtaler mellom voksne og barn mellom tre og seks år i to barnehager. Resultatene viser at mange samtaler mellom voksne og barn var preget av lukkede spørsmål. I disse situasjonene stilte de voksne spørsmål, og barna skulle bekrefte eller avkrefte det som den voksne sa.

Et eksempel: Ole viser tegningen sin til en førskolelærer.
Førskolelærer: Sitter jeg på bussen eller?
Ole: Nei, du venter.
Førskolelærer: Ja, jeg venter på bussen ja… skal jeg kjøre bussen til byen da?
Ole: Ja!

Åpne og undrende spørsmål
Åpne spørsmål som inkluderer mentale funksjoner om hva man kan tro, tenke, mene, ønske og håpe, kan fungere utvidende og utfordrende og være et viktig ledd i barns språklæring. Slike samtaler ble også funnet mellom barna og de voksne.

Dette kunne foregå på følgende måte: Assistenten ser på tegningen til en jente.
Assistenten: Skal hun legge seg, tror du?
Jenta: Vet ikke.
Assistenten: Men hva tror du?
Jenta sitter stille en stund og ser på tegningen og gir uttrykk for at hun tenkter. Så svarer hun: Hun skal på ball!
Hun fortsetter med å forklare hvorfor hun trodde dette.

Ord som ”når” og ”hvis” kan brukes til å hjelpe barna med å utvide og utdype det de snakker om, og til å forestille seg konsekvenser og sammenhenger i handlinger. De kan også benyttes til å invitere barn til å tenke i årsakskjeder eller sammenhenger mellom hendelser, og til å utfordre barnas fantasi eller hypotetiske funderinger. De voksne i studien nevnte aldri ordet ”hvis” for barna.

Den voksnes makt
Studien viser at de voksne stilte spørsmål i 8,2 prosent av alle ytringer, barna i 2,0 prosent av ytringene. Av spørsmålene var det en stor overvekt av lukkede spørsmål både fra voksne og barn. Barna uttrykte sjelden at de ønsket å utforske tema eller undre seg sammen med de voksne. Barna ble i liten grad invitert til å utdype tema og fortelle sammenhengende om et tema. De ble hovedsakelig invitert til å gi lukkede svar som ”ja” elle ”nei” eller konkrete svar ( rød eller gul gummibukse?). Voksne brukte i stor grad sin sterke posisjon som språkbrukere og samtalepartnere til å styre samtalen.

Gjems, Liv (2008): Voksnes samtalestøtte i barnehagen. Norsk pedagogisk tidsskrift 5/2008. Les mer her

Kilde: Kunnskapsdepartementet